Io: Vulkaner drevet av tyngdekraft
Den innerste av Jupiters fire galileiske måner er solsystemets mest vulkansk aktive verden. Tidevannsoppvarming driver mer enn 400 aktive vulkaner; svovel farger overflaten, der nedslagskratere nesten mangler.
Kort fortalt
- Diameter
- 3 643 km
- Avstand fra Jupiter
- Omtrent 422 000 km
- Omløpstid
- 1,77 døgn
Fra trygg høyde over Io kunne du kanskje sett flere vulkaner ha utbrudd samtidig og sende materiale ut i rommet. Månen er omtrent 3 643 kilometer bred, litt større enn vår egen måne, den innerste av de galileiske månene og den mest vulkansk aktive verdenen i solsystemet.
Oppvarmet av gravitasjonell elting
Io går rundt Jupiter i en avstand på omtrent 422 000 kilometer og bruker 1,77 døgn på omløpet. Baneresonansen 1:2:4 med Europa og Ganymede holder banen litt elliptisk, slik at Jupiters skiftende tidekrefter gjentatte ganger strekker og presser månen. Overflaten kan bevege seg flere hundre meter, og varmestrømmen er rundt 2 watt per kvadratmeter — mer enn tjue ganger jordens gjennomsnitt. Voyager bekreftet utbrudd kort tid etter at tidevannsoppvarmingen ble forutsagt i 1979.
Kjerne, mantel og veier for magma
Tettheten på rundt 3,53 gram per kubikkcentimeter viser at Io er en steinmåne. En kjerne av jern og jernsulfid ligger under en delvis smeltet silikatmantel. Magma stiger gjennom et tynt ytre skall. Vann og is er sjeldne sammenlignet med den intense, varme vulkanismen.
En usedvanlig vulkansk verden
Mer enn 400 aktive vulkaner lager søyler som kan bli opptil 300 kilometer høye. Svak tyngdekraft og svært tynn atmosfære lar søylene bre seg ut som paraplyer og dekke enorme områder. Noen lavastrømmer er varmere enn 1 200 °C. Loki Patera er rundt 200 kilometer bred og får jordiske lavasjøer til å virke små.
En palett av svovel
Svoveldioksid fryser til hvitt rim på en overflate med middeltemperatur rundt −140 °C. Svovelforbindelser gir gule, oransje, røde og mørke farger; ferske røde avsetninger kan etter hvert bli gule. Den stadige fornyelsen av overflaten visker ut de fleste nedslagskratrene.
Kunne et menneske stå ved siden av en vulkan?
Io har ingen pustbar luft, utsettes for sterk stråling fra Jupiter og har både glohete åpninger og ekstremt kaldt terreng rundt. Den lave tyngdekraften sender utslynget materiale lenger av sted og gjør ikke området trygt. Raske forbiflyginger med strålingsherdede romfartøy er en mer praktisk måte å overvåke utbruddene på.
Hvordan ble vulkanene oppdaget?
8. mars 1979 la navigasjonsingeniøren Linda Morabito merke til en søyle i bilder fra Voyager 1, den første aktive vulkanen som var sett utenfor jorden. Galileo foretok gjentatte passeringer fra 1995 til 2003. Juno kom innenfor omtrent 1 500 kilometer 30. desember 2023 og 3. februar 2024 og sendte tilbake nærbilder av lavasjøer og utbrudd.
