Romfart

Merkur: Is på planeten nærmest solen

Den minste planeten bruker bare 88 dager rundt solen. Den har en enorm jernkjerne som strekker seg til omtrent 85 prosent av radien, en kraterdekket overflate og mer enn 600 °C forskjell mellom dag og natt. Likevel overlever vannis i varige skygger ved polene.

Snitt gjennom Merkurs store jernkjerne under en tynn mantel og skorpe
Snitt gjennom Merkurs store jernkjerne under en tynn mantel og skorpe
Bildekreditering: Jcpag2012 · CC BY-SA 4.0 · Vis bildekilden ↗

Kort fortalt

Diameter
Omtrent 4 880 km
Avstand fra solen
Omtrent 57,9 millioner km (0,39 AE)
Omløpstid
Omtrent 88 døgn

På Merkurs dagside ville solen sett to til tre ganger større ut enn fra jorden. I løpet av den lange natten kan bakken kjøles ned til rundt −180 °C. Den innerste og minste planeten er bare 4 880 kilometer bred, men har en uventet stor jernkjerne.

Størrelsessammenligning av Merkur, Venus, jorden og Mars; Merkur er den minste steinplaneten
Størrelsessammenligning av Merkur, Venus, jorden og Mars; Merkur er den minste steinplaneten
Bildekreditering: NASA/JHUAPL; NASA; NASA/Apollo 17; ESA/MPS/UPD/LAM/IAA/RSSD/INTA/UPM/DASP/IDA · Public domain · Vis bildekilden ↗

Nærmest solen

Merkurs gjennomsnittlige avstand fra solen er omtrent 57,9 millioner kilometer, eller 0,39 astronomiske enheter. Den elliptiske banen varierer fra rundt 46 til 70 millioner kilometer. Ett år varer bare 88 jorddøgn.

Planeten roterer tre ganger for hvert andre omløp, en 3:2-resonans mellom rotasjon og bane. Fra én soloppgang til den neste går det 176 jorddøgn: Soldøgnet er lengre enn året.

En enorm jernkjerne

Den uvanlig høye tettheten tyder på at kjernen fyller rundt 85 prosent av radien, med en forholdsvis tynn mantel og skorpe. Jordens kjerne fyller bare litt over halvparten av radien.

Tverrsnitt av Merkurs store jernkjerne under en tynn mantel og skorpe
Tverrsnitt av Merkurs store jernkjerne under en tynn mantel og skorpe
Bearbeidet fra: Jcpag2012 · CC BY-SA 4.0 · Vis bildekilden ↗

Én forklaring er at et gigantisk sammenstøt rev bort mye av en tidligere steinmantel. En annen er at det varme miljøet nær den unge solen fjernet lettere materiale. MESSENGER fant tegn på en flytende ytre kjerne og et svakt magnetfelt, omtrent én prosent så sterkt som jordens — overraskende for en så liten planet.

Kratere, ekstreme temperaturer og is ved polene

Den gråbrune, kraterdekte overflaten ligner månen og har bevart mer enn fire milliarder år med nedslag. Caloris-bassenget, omtrent 1 550 kilometer bredt, er en av solsystemets største nedslagsstrukturer. Lange, buede skrenter viser at planeten langsomt har trukket seg sammen.

MESSENGER-bilde i forsterkede farger av kratrene Munch, Sander og Poe, med oransje vulkanske sletter i Caloris
MESSENGER-bilde i forsterkede farger av kratrene Munch, Sander og Poe, med oransje vulkanske sletter i Caloris
Bildekreditering: NASA/Johns Hopkins University APL/Carnegie Institution of Washington · Public domain · Vis bildekilden ↗

Fordi nesten ingen atmosfære fordeler varmen, kan overflaten nå 430 °C om dagen og falle til omtrent −180 °C om natten, en forskjell på mer enn 600 °C. Likevel bekreftet MESSENGER vannis i polkratere der sollyset aldri når bunnen.

Er den nærmeste planeten også den varmeste?

Nei, Venus er varmere. Merkur mister raskt varme om natten, mens Venus’ tykke karbondioksidatmosfære holder på varmen gjennom en kraftig drivhuseffekt. Avstanden alene bestemmer ikke planettemperaturen; atmosfærens opptak, lagring og transport av varme har også stor betydning.

Hvorfor er Merkur vanskelig å nå?

Solens tyngdekraft øker farten til romfartøy som flyr innover. Å gå inn i bane krever derfor omfattende nedbremsing, ofte ved hjelp av flere gravitasjonspasseringer. Menneskeheten har bare sendt tre oppdrag som er spesielt viet Merkur.

Mariner 10 ble skutt opp i 1973, foretok tre passeringer i 1974–1975 og fotograferte rundt 45 prosent av overflaten. MESSENGER ble skutt opp i 2004, gikk inn i bane som den første sonden i mars 2011, kartla hele planeten og bekreftet is ved polene før den planlagte kollisjonen 30. april 2015.

Kunstnerisk framstilling av MESSENGER i bane rundt Merkur
Kunstnerisk framstilling av MESSENGER i bane rundt Merkur
Bildekreditering: NASA/Johns Hopkins University APL · Public domain · Vis bildekilden ↗

Det europeisk-japanske oppdraget BepiColombo ble skutt opp i oktober 2018 og brukte gjentatte passeringer av jorden, Venus og Merkur. I september 2026 var det i ankomstfasen, med planlagt baneinnsetting i november og to banesonder som skal undersøke planeten.

Kilder