Venus: På størrelse med jorden, men ufattelig varm
Nattehimmelens klareste planet er 12 104 kilometer i diameter, omtrent som jorden. Den tykke CO₂-atmosfæren har skapt en løpsk drivhuseffekt med rundt 465 °C og 92 ganger jordens lufttrykk. Venus roterer langsomt baklengs; sovjetiske Venera-landere nådde overflaten, og Magellan kartla 98 prosent med radar.
Kort fortalt
- Diameter
- 12 104 km
- Avstand fra solen
- Omtrent 108 millioner km (0,72 AE)
- Omløpstid
- 224,7 døgn
Venus er ofte det lyseste naturlige objektet på himmelen etter solen og månen. Den kalles morgen- eller aftenstjernen og er omtrent 12 104 kilometer bred, bare rundt fem prosent mindre enn jorden. Under likheten skjuler det seg tett luft, skyer av svovelsyre og ekstrem varme.
Hvorfor er Venus varmere enn Merkur?
Gjennomsnittstemperaturen ved overflaten er omtrent 465 °C, nok til å smelte bly. Tykk karbondioksid holder på varmen som stråles ut. Temperaturen varierer langt mindre mellom dag og natt og ulike breddegrader enn på Merkur, selv om fjellene er kjøligere. Modeller antyder at flytende vann kan ha eksistert tidlig, men hvor lenge og hvordan det forsvant er fortsatt forskningsspørsmål.
Karbondioksid og skyer av svovelsyre
Karbondioksid utgjør 96,5 prosent av atmosfæren. Trykket ved bakken er omtrent 92 ganger jordens, tilsvarende nær én kilometer under vann. Skyer av svovelsyre i 50–70 kilometers høyde skjuler bakken for teleskoper i synlig lys. Vinder rundt 360 km/t går rundt planeten på omtrent fire jorddøgn; denne superrotasjonen undersøkes fortsatt.
Langsom rotasjon baklengs
Venus roterer motsatt vei av omløpet, slik at solen står opp i vest. Én rotasjon tar 243 jorddøgn, lengre enn året; fra soloppgang til soloppgang går det rundt 117 døgn. Tidlige sammenstøt og langvarig påvirkning fra tidekrefter i atmosfæren og fra solen er mulige bidrag.
Jordens tvilling på innsiden?
Lik masse, tetthet og tyngdekraft peker mot en jern-nikkelkjerne med radius rundt 3 000 kilometer, en silikatmantel og en tynn basaltskorpe. Venus mangler et sterkt globalt magnetfelt og platetektonikk som på jorden. Varmen kan i stedet slippe ut gjennom perioder med omfattende vulkanisme.
Hvor lenge kan en lander overleve?
Det sovjetiske Venera-programmet begynte i 1961. Venera 7 gjennomførte den første myklandingen og overføringen fra overflaten av en annen planet i 1970; Venera 9 sendte overflatebilder i 1975. Den 1. mars 1982 virket Venera 13 i 127 minutter, tok fargebilder og analyserte jorden — en imponerende prestasjon i ekstrem varme og trykk.
Magellan viste overflaten under skyene
Magellan ble skutt opp med Atlantis i mai 1989 og gikk inn i bane rundt Venus i august 1990. Syntetisk aperturradar kartla 98 prosent av overflaten med omtrent hundre meters oppløsning og viste vulkaner, brudd, lavakanaler og koronaer. Oppdraget endte i atmosfæren i oktober 1994. Venus er fortsatt en av de minst forståtte steinplanetene, og nye oppdrag forberedes.
