Saturn: Hva består de vakre ringene av?
Saturns ringer ser ut som en sammenhengende skive, men består av utallige biter av is og stein. Planeten har lavere gjennomsnittstetthet enn vann og et sekskantet stormmønster rundt nordpolen.

Kort fortalt
- Diameter
- 120 500 km ved ekvator
- Avstand fra solen
- Omtrent 1,4 milliarder km (9,5 AE)
- Omløpstid
- Omtrent 29,4 år
Silhuetten av Saturn er lett å kjenne igjen: brede ringer som en usedvanlig tynn hattebrem. Den sjette og nest største planeten har en diameter ved ekvator på rundt 120 500 kilometer, befinner seg i gjennomsnitt omtrent 1,4 milliarder kilometer fra solen og bruker cirka 29,4 år på ett omløp.
Ringer av is
Ringene består hovedsakelig av partikler av vannis med noe stein, fra støvkorn til store blokker. Hovedringene C, B og A skilles av åpninger, blant dem den rundt 4 700 kilometer brede Cassini-delingen mellom A og B. Lenger ute ligger den smale F-ringen og den brede E-ringen.

Hovedringene strekker seg over mer enn 200 000 kilometer, men er mange steder bare noen titalls meter tykke. De kan inneholde materiale fra ismåner eller kometer som ble revet i stykker, sammen med gammelt materiale som stadig bearbeides. Anslag basert på støv og masse spenner fra noen hundre millioner år til et langt eldre opphav; spørsmålet er fortsatt åpent.
Kunne du stå på en ring?
Nei. Partiklene går i egne baner med tomrom mellom seg; de danner ikke et sammenhengende gulv. Reflektert sollys fra et tett belte får ringene til å se massive ut på avstand. Et romfartøy kunne krysset et tilstrekkelig tomt område, men ikke landet på en ringflate.
Lavere tetthet enn vann
Saturn består mest av hydrogen og helium og har ingen fast overflate. Middeltettheten er omtrent 0,687 gram per kubikkcentimeter, og den er den eneste planeten med lavere tetthet enn vann. Forestillingen om at Saturn kunne flyte i et enormt hav, illustrerer bare tetthet og er ikke et realistisk eksperiment. Skytoppene holder rundt −178 °C, og en rotasjonstid på under elleve timer får planeten til å bule ut ved ekvator.

Trykket øker innover fra skyer av ammoniakkis til flytende og metallisk hydrogen rundt et indre rikt på stein og is. Synkende heliumdråper kan bidra til å forklare hvorfor Saturn sender ut mer energi enn den mottar fra solen.
Sekskanten ved nordpolen
Voyager oppdaget et enormt sekskantet mønster tidlig på 1980-tallet, og Cassini fulgte det i mange år. Strukturen er rundt 30 000 kilometer bred og omgir polen som en rask jetstrøm med vind over 300 kilometer i timen. Samvirkende strømmer opprettholder den uvanlige formen, som fortsatt studeres.

Tretten år med Cassini–Huygens
Cassini ble skutt opp 15. oktober 1997 og gikk inn i bane rundt Saturn 1. juli 2004. Huygens landet på Titan 14. januar 2005 og gjennomførte den fjerneste myklandingen i romfartens historie.

I løpet av tretten år fullførte Cassini nesten 300 omløp og sendte tilbake over 600 000 bilder. «Grand Finale» i 2017 omfattet 22 passeringer mellom planeten og ringene og endte med en kontrollert ferd inn i atmosfæren 15. september for å beskytte måner som kan ha beboelige miljøer.
En bemerkelsesverdig månefamilie
I 2025 var 274 måner bekreftet. Titan er rundt 5 150 kilometer bred og har tett atmosfære og innsjøer av metan. Søyler fra havet under Enceladus’ is forsyner E-ringen med materiale. Den tofargede Iapetus og den kraterdominerte Mimas er helt forskjellige verdener.


