Arrokoth: To isverdener som møttes forsiktig
Arrokoth ligner en snømann eller to flate steiner som berører hverandre. Formen tyder på at delene møttes langsomt i det ytre solsystemet og kan ha bevart måten de første planetbyggesteinene vokste på.
Kort fortalt
- Engelsk navn
- Arrokoth
- Samlet lengde
- Omtrent 35 km
- Passering
- 1. januar 2019
Bortenfor Neptun møtte New Horizons et todelt legeme i Kuiperbeltet. Arrokoth ble først sammenlignet med en snømann, men flere synsvinkler viste at delene var flatere. Å forstå en verden innebærer ofte å revidere den første metaforen.
Et forsiktig møte
Kontaktområdet og den samlede formen støtter en modell der to legemer, som først ble dannet hver for seg, møttes i lav fart. Et voldsomt sammenstøt ville hatt vanskelig for å bevare omrisset. Formen brukes derfor til å prøve teorier om hvordan solsystemets første planetbyggesteiner vokste.
Hva bevares i kulden?
Den svake soloppvarmingen gjør at gammelt materiale kan overleve. Rødfargen skyldes kjemiske endringer drevet av stråling, ikke glødende varme eller påviste organismer. At materialet er primitivt, betyr heller ikke at det har vært helt uforandret i milliarder av år.
Hvorfor bare en kort passering?
New Horizons har ikke framdrift nok til å bremse inn og gå i bane rundt så fjerne mål. Sonden utfører en forhåndsplanlagt observasjonssekvens, lagrer dataene og sender dem langsomt tilbake. Noen få timer ved målet blir til flere år med forskning.
Er Arrokoth det samme som kometen 67P?
Begge har to deler, men banemiljø, soloppvarming og aktivitetshistorie er forskjellige. Like former gjør en sammenligning nyttig, men beviser ikke at historien er den samme. Arrokoth gir et observerbart spor etter hvordan små byggesteiner kan bli til verdener.
