Europa Clipper: På jakt etter beboelige forhold
NASAs amerikanske Europa Clipper ble skutt opp i 2024 for å undersøke om havet under Europas is kan ha forhold som støtter liv. Fartøyet skal gå i bane rundt Jupiter og passere Europa mange ganger, slik at nærmålinger kan samles uten langvarig opphold i den sterke strålingen.
Kort fortalt
- Operatør
- NASA / JPL
- Siden
- Skutt opp 14. oktober 2024
- Formål
- Undersøke om Europas underjordiske hav kan være beboelig
Med solcellepanelene utfoldet er Europa Clipper mer enn 30 meter bred, lengre enn en basketballbane. NASAs største romfartøy for planetutforskning er på vei mot Jupiters oppsprukne ismåne. Oppgaven er å undersøke om det skjulte havet kan ha forhold som støtter liv, ikke å kunngjøre at liv er funnet.
Hvorfor Europa?
Europa er omtrent 3 122 kilometer bred og har trolig et globalt hav med rundt dobbelt så mye vann som jordens hav. Galileos magnetmålinger på 1990-tallet tydet på elektrisk ledende saltvann under isen. Tidevannsoppvarming kan tilføre energi. Vann, energi og kjemi gjør månen til et av de fremste målene i studiet av beboelige miljøer.
Den lange veien til Jupiter
Clipper ble skutt opp med Falcon Heavy fra Kennedy Space Center 14. oktober 2024 og begynte en reise på omtrent 2,9 milliarder kilometer. Den passerte Mars i mars 2025 og skal etter planen få gravitasjonshjelp fra jorden i desember 2026. Det justerer fart og retning fram mot ankomsten ved Jupiter i april 2030.
Under isskallet
Modellene anslår et skall rundt 15–25 kilometer tykt over et dypt salthav, en steinmantel og en metallkjerne. Rødlige sprekker kan markere materiale som har kommet opp. Hydrotermisk aktivitet ved grensen mellom havet og berggrunnen kan levere energi på samme måte som systemene som opprettholder økosystemer uten sollys på jorden.
Førtini passeringer begrenset av strålingen
Jupiters energirike partikler skader elektronikk nær Europa. Derfor går Clipper i vide ellipsebaner rundt Jupiter, holder seg mesteparten av tiden lenger unna og passerer månen kortvarig. Omtrent 49 nærpasseringer er planlagt i løpet av rundt fire år med forskning, noen så lavt som 25 kilometer. Hvert møte samler mange observasjoner før sonden trekker seg bort og sender dataene til jorden.
Ni vitenskapelige instrumenter
Romfartøyet veier rundt seks tonn og trenger enorme paneler fordi sollyset ved Jupiter bare er omkring tre prosent så sterkt som ved jorden. De ni instrumentene omfatter EIS-kameraer, MISE-spektroskopi av sammensetning, Europa-UVS for søk etter søyler, E-THEMIS for varmebilder, REASON-radar som trenger inn i isen, ECM-magnetometer, PIMS-plasmamålinger og MASPEX og SUDA for måling av gass og støv.
Hvorfor ikke lande denne gangen?
Strålingen og usikre forhold på overflaten gjør en landing vanskelig. Selv et landingsfartøy kunne ikke uten videre nå et hav under mange kilometer is. Clipper er en speider: Den skal kartlegge, måle isskallet, lete etter søyler og finne interessante områder for framtidig utforskning.
Kilde til 3D-modellen
Appens framstilling bygger på NASAs modell av Europa Clipper, brukt i samsvar med NASAs retningslinjer for medier uten å antyde godkjenning. Modellen er forenklet, komprimert og tilpasset visning. Målestokk og startorientering er illustrative og ikke utledet fra telemetri.
Komponenter i gull-, champagne- og kjølige toner og myke presentasjonsreflekser gjør modellen lettere å lese; fargene er ikke en nøyaktig gjengivelse av det virkelige romfartøyet.
.jpg?uselang=nb){kind=link}
.jpg?uselang=nb){kind=link}
