Iapetus: To farger og en fjellrygg langs ekvator
Iapetus har én svært mørk og én lys halvdel, delvis fordi mørkt støv varmer overflaten og flytter is. En opptil flere kilometer høy rygg følger store deler av ekvator, men hvordan den ble dannet er fortsatt usikkert.
Kort fortalt
- Engelsk navn
- Iapetus
- Diameter
- Omtrent 1 469 km
- Omløpstid
- Omtrent 79 døgn
Det mest særpregede ved Iapetus er kontrasten i lysstyrke. Den fremre halvkulen har et stort mørkt område, mens annet terreng er mye lysere. Dette er forskjell i refleksjonsevne, ikke bare dag og natt.
Skiftende lysstyrke
Da Cassini oppdaget månen i 1671, varierte synligheten sterkt med plasseringen i banen. Astronomene mistenkte to ulike halvkuler flere hundre år før romsonden Cassini så dem på nært hold.
Støv og sollys virker sammen
Mørkt støv utenfra kan først ha mørknet den fremre siden. Det mørkere terrenget blir varmere, slik at is går over til damp og avsettes i kaldere områder. Mer mørkt materiale blir liggende igjen, og tilbakekoblingen forsterker en opprinnelig mindre forskjell.
Hvem laget sømmen langs ekvator?
En fjellrygg følger ekvator og gir månen et valnøttlignende utseende. Foreslåtte forklaringer omfatter tidligere rask rotasjon eller materiale som falt ned fra en gammel ring. At landskapet er observert, avgjør ikke hvordan det ble dannet.
Hvorfor huske Iapetus?
Støv utenfra, soloppvarming, is som flytter seg og gammelt terreng møtes på én verden. Selv langt fra solen kan små energitilførsler forme et legeme når de virker lenge nok.
