Månen: Hvorfor ser vi alltid samme side?

Månen er den eneste verdenen utenfor jorden der mennesker har gått. Middeldiameteren er omtrent 3 474,8 kilometer, rundt en fjerdedel av jordens, og gjennomsnittsavstanden er 384 400 kilometer. Lyset bruker cirka 1,3 sekunder over avstanden; romfartøy trenger flere døgn.

Født i et gigantisk sammenstøt

Den ledende hypotesen om et gigantisk sammenstøt sier at en protoplanet på størrelse med Mars, kalt Theia, traff den unge jorden for omtrent 4,5 milliarder år siden. Varmt materiale ble slynget ut, dannet en skive og samlet seg til månen. Modellen kan forklare månens lave tetthet, lille jernkjerne og likheten mellom oksygenisotoper i bergarter fra månen og jorden.

Månehav og kratere

De mørke månehavene er sletter av basalt, ikke vann. De ble dannet da gammel lava fylte store nedslagsbassenger, for det meste for 3,1–3,9 milliarder år siden. De ligger hovedsakelig på forsiden; den tykkere skorpen på baksiden gjorde det vanskeligere for lava å nå overflaten. De lyse høylandene er eldre og tett dekket av kratere. Krateret Copernicus er omtrent 93 kilometer bredt og har sentrale fjelltopper og lyse stråler av utslynget materiale.

Bildekreditering: NASA/GSFC/Arizona State University · Public domain · Vis bildekilden ↗

Inne i månen

Skorpen er flere titalls kilometer tykk og tykkere på baksiden enn på forsiden. Mantelen utgjør det meste av volumet. Den lille metallkjernen har både faste og flytende områder, med et delvis smeltet lag over. Seismiske målinger fra Apollo antyder at den indre kjernen har en radius på rundt 240 kilometer. Månen har ikke noe globalt magnetfelt, og det meste av vulkanismen tok slutt for lenge siden.

Bearbeidet fra: Kelvinsong · CC BY 3.0 · Vis bildekilden ↗

Bundet rotasjon og librasjon

Både omløpstiden og rotasjonstiden er omtrent 27,3 døgn. Tidekrefter synkroniserte dem gjennom milliarder av år, slik at samme halvkule vender mot jorden. Den elliptiske banen og den skrå rotasjonsaksen får månen til å se ut som om den vugger. Denne librasjonen gjør at vi over tid kan se omtrent 59 prosent av overflaten. Månen fjerner seg dessuten rundt 3,8 centimeter fra jorden hvert år.

Hvor langt er et månedøgn?

Fra soloppgang til neste soloppgang går det omtrent 29,5 jorddøgn. Både dagslys og mørke varer derfor nesten to uker. Uten en tykk atmosfære kan temperaturen ved ekvator overstige 100 °C om dagen og falle under −100 °C om natten.

Himmelen er svart også om dagen. Den sterkt solbelyste bakken og de dype skyggene gir store kontraster som krever visir og eget lysutstyr.

Hvem har besøkt månen?

Luna 3 fotograferte baksiden i 1959. Apollo 11 landet i Stillhetens hav 20. juli 1969, og Armstrong og Aldrin ble de første menneskene på månen. Tolv personer gikk der fram til Apollo 17 i 1972. Kinas Chang’e-program gjennomførte den første landingen på baksiden med Chang’e 4 i januar 2019, hentet tilbake 1 731 gram materiale med Chang’e 5 i desember 2020 og fullførte den første prøvereturen fra månens bakside med Chang’e 6 i juni 2024. Artemis I fløy ubemannet rundt månen i 2022. Artemis II tok fire astronauter rundt månen og trygt hjem igjen i april 2026 og prøvde dermed bemannede prosedyrer for senere ferder i det dype rommet.

Bildekreditering: Neil Armstrong / NASA · Public domain · Vis bildekilden ↗