New Horizons: Forbi Pluto og fortsatt på vei
NASAs amerikanske New Horizons ble skutt opp i 2006 og foretok den første nærpasseringen av Pluto i 2015, med funn av isfjell og enorme sletter av nitrogenis. Sonden gikk ikke inn i bane, men fortsatte gjennom Kuiperbeltet og passerte Arrokoth i 2019.
Kort fortalt
- Oppskyting
- Januar 2006
- Passering av Pluto
- 14. juli 2015
- Passering av Arrokoth
- 1. januar 2019
Før New Horizons var Pluto et uklart punkt i teleskopet. Nærbildene fra 2015 viste et lyst hjerte, enorme issletter og sammensatt terreng: en dvergplanet kan være geologisk overraskende aktiv.
Ni år for noen få timer
New Horizons ble skutt opp i 2006 og brukte en gravitasjonsslynge ved Jupiter for å nå Pluto. Sonden hadde ikke drivstoff nok til å bremse og gå i bane, så observasjonene ble konsentrert rundt passeringen, lagret om bord og sendt tilbake etterpå.
Enda en verden bortenfor Pluto
I 2019 passerte sonden Arrokoth og viste to deler som hadde møttes forsiktig. Den primitive oppbygningen står i kontrast til Plutos sammensatte geologi: samme fjerne område rommer både utviklede verdener og bevarte byggesteiner.
Hvor kommer strømmen fra så langt borte?
En radioisotopgenerator omdanner varme fra radioaktivt henfall til elektrisitet der sollyset er svakt. Effekten synker over tid og må fordeles nøye. Dette er en ubemannet budbringer med kameraer, detektorer og radioer, ikke et oppholdsrom.
Har sonden forlatt solsystemet?
Å krysse Neptuns bane, Kuiperbeltet og heliopausen er ulike milepæler, og solens tyngdekraft rekker mye lenger. New Horizons studerer fjerne legemer og den ytre heliosfæren; grensene bør ikke behandles som én felles målstrek.
Kilde for 3D-modellen
Appen bygger på NASAs New Horizons-modell fra Visualization Technology Applications and Development (VTAD), brukt etter NASAs retningslinjer for medier. Geometrien er forenklet, komprimert og tilpasset skjermvisning; målestokk og startorientering er illustrative og ikke hentet fra telemetri.
.jpg?uselang=nb){kind=link}
