Satellitter

NOAAs værsatellitter i polar bane

NOAAs amerikanske værsatellitter i polar bane skanner hele kloden mens jorden roterer under dem og leverer målinger av hav, land og atmosfære til værmodellene. De viderefører en observasjonstradisjon fra TIROS-1 i 1960 og dekker også områder uten målestasjoner på bakken.

Illustrasjon av NOAA-20, også kalt JPSS-1, med stort solcellepanel og jordobservasjonsinstrumenter
Illustrasjon av NOAA-20, også kalt JPSS-1, med stort solcellepanel og jordobservasjonsinstrumenter
Bildekreditering: NOAA · Public domain · Vis bildekilden ↗

Kort fortalt

Operatør
National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA)
Siden
1960
Formål
Globale målinger fra polarbane for værvarsling og klimaovervåking

Hvordan kan værmeldingen varsle morgendagens kulde? Sammen med værstasjoner på bakken går satellitter rundt jorden omkring fjorten ganger i døgnet. NOAAs polarbanesatellitter er en viktig del av dette målenettet.

Familien drives av USAs National Oceanic and Atmospheric Administration og omfatter det eldre POES-systemet og etterfølgeren JPSS. De fleste går i solsynkrone baner 800–850 kilometer over jorden og observerer hele kloden i løpet av ett til to døgn.

Kunstnerisk framstilling av NOAA-20, også kalt JPSS-1, med det store solcellepanelet og instrumenter rettet mot jorden
Kunstnerisk framstilling av NOAA-20, også kalt JPSS-1, med det store solcellepanelet og instrumenter rettet mot jorden
Bildekreditering: NOAA · Public domain · Vis bildekilden ↗

Hva betyr polar bane?

Satellittene passerer nær polene. Mens jorden roterer under hver nye målestripe, blir hele kloden etter hvert dekket. Solsynkron tidtaking betyr at satellitten passerer et sted omtrent på samme lokale klokkeslett, slik at målinger fra ulike datoer blir lettere å sammenligne.

Eksempler fra POES er NOAA-15 (1998), NOAA-18 (2005) og NOAA-19 (2009). Den nyere JPSS-familien omfatter Suomi NPP (2011), NOAA-20 (2017) og NOAA-21 (2022). Arven strekker seg tilbake til TIROS-1, den første værsatellitten, som ble skutt opp i 1960.

Hvordan måler de temperaturen i atmosfæren?

Satellittene senker ikke ned et termometer. Instrumenter som VIIRS, CrIS og ATMS måler synlig, infrarød og mikrobølget stråling. Ut fra dette beregner forskerne egenskaper ved skyene, temperaturen i havoverflaten og temperatur og fuktighet i ulike høyder i atmosfæren.

Dataene går inn i numerisk værvarsling: Modellene leser av atmosfærens nåværende tilstand og beregner hvordan luften kan bevege seg videre. Satellittene overvåker også branner, havis og ozon og videresender enkelte nødsignaler fra skip og fly.

Et VIIRS-bilde satt sammen av seks omløp over Afrika og havområdene rundt, fra Suomi NPP i januar 2012
Et VIIRS-bilde satt sammen av seks omløp over Afrika og havområdene rundt, fra Suomi NPP i januar 2012
Bildekreditering: NASA / NOAA · Public domain · Vis bildekilden ↗

Kan én satellitt varsle regn ved huset mitt?

Den ser skyer, fuktighet og temperatur over store områder, men kan ikke alene avgjøre når regnet treffer vinduet ditt. Varselet trenger også radar, værstasjoner, bøyer og modeller. Satellitten gir en helkroppsskanning av atmosfæren; lokale målinger fyller inn detaljene.

Visste du dette?

NOAA samarbeider med blant andre Europas Metop-satellitter. De passerer på andre tidspunkter og gir dermed hyppigere øyeblikksbilder av atmosfæren over hele kloden.

Kilder