Copernicus Sentinel-satellitter
EUs Copernicus Sentinel-serie, skutt opp fra 2014, fordeler overvåking av land, hav og atmosfære mellom ulike oppdrag og gjør dataene fritt tilgjengelige. Sentinel-1 bruker radar om natten og gjennom skyer, mens Sentinel-2 tar multispektrale bilder.
Kort fortalt
- Operatør
- ESA / EUs Copernicus-program
- Siden
- 2014 (Sentinel-1A)
- Formål
- Multispektral jordobservasjon for miljø, klima, jordbruk, beredskap og hav
Kan en satellitt se flomvann under tykke skyer? Noen av Sentinel-satellittene kan det, fordi de bruker radar i stedet for sollys.
Sentinel-familien er en sentral del av EUs Copernicus-program. De ulike seriene undersøker land, hav og atmosfære, og de fleste dataene er fritt tilgjengelige for alle.
Sentinel-1: gjennom mørke og skyer
Sentinel-1 har en C-bånds syntetisk aperturradar (SAR). Den sender mikrobølger mot jorden og mottar ekkoet, omtrent som en flaggermus bruker lyd. Mikrobølgene trenger gjennom mange skyer, slik at satellitten kan ta bilder både om natten og i overskyet vær.
Lysstyrken i et radarbilde viser hvor sterkt mikrobølgene reflekteres. Rolig vann er som regel mørkt, mens tettbygde områder er lyse. Ved å sammenligne bilder kan forskerne måle bevegelser i bakken på én centimeter eller mindre.
Sentinel-2: tretten blikk på lysspekteret
Det multispektrale instrumentet på Sentinel-2 bruker 13 spektralbånd. Disse avslører særpregede signaler fra frisk vegetasjon, grumsete vann og brent mark. Siden 2015 har bildene støttet overvåking av jordbruk, skog, innsjøer og katastrofeområder.
Hva observerer de andre Sentinel-satellittene?
Sentinel-3 måler havoverflatens temperatur, fargen på havet og egenskaper ved landoverflaten. Sentinel-5P undersøker metan, ozon, nitrogendioksid og aerosoler i atmosfæren. Sentinel-6 bruker radarhøydemåling for å videreføre den langvarige måleserien av havnivået.
Hva kan hvem som helst gjøre med dataene?
Du kan sammenligne årstidsendringer i elver, innsjøer, jordbruksområder og byer nær deg, eller se på bilder fra før og etter flom og branner. Bearbeiding og tolkning er avgjørende: Uvanlige farger kan representere bestemte bølgelengder og behøver ikke vise hvordan landskapet ville sett ut for et menneske.
Hvorfor har åpne data betydning?
Forskere, nødetater, skoler og bedrifter over hele verden kan bruke de samme observasjonene til å undersøke branner, isbreer, kystlinjer eller avlinger. Åpne data gjør det mulig for flere å studere og beskytte jorden.
