Enceladus: Et hav som spruter ut i rommet
Denne ismånen er bare 504 kilometer bred. Søyler bryter ut fra tigerstripene ved sørpolen over et globalt, salt hav med hydrotermisk aktivitet, noe som gjør Enceladus til et av de mest lovende stedene å lete etter liv utenfor jorden.
Kort fortalt
- Diameter
- Omtrent 504 km
- Avstand fra Saturn
- Omtrent 238 000 km
- Omløpstid
- Omtrent 1,37 døgn
Sørpolen på Enceladus spruter vanndamp og is ut i det mørke rommet. Den lyse ismånen er bare 504 kilometer bred, men skjuler et globalt hav. Den reflekterende overflaten holder i gjennomsnitt rundt −198 °C.
Tigerstriper og gassøyler
I 2005 oppdaget Cassini fire omtrent parallelle sprekker ved sørpolen, hver rundt 130 kilometer lang. De heter Alexandria, Cairo, Baghdad og Damascus Sulci og slipper ut søyler som strekker seg flere hundre kilometer. Bilder identifiserte 101 geysirer. Sterk varmestrøm og ferske, større iskorn gir deler av sprekkene et blågrønt preg.
Mater Saturns E-ring
Unnslipningsfarten er bare rundt 240 m/s. Raske iskorn forlater månen og går inn i bane rundt Saturn, der de forsyner den brede, diffuse E-ringen. Andre korn faller tilbake som nysnø og holder Enceladus lys.
Havet under isskallet
Tettheten på rundt 1,61 g/cm³ viser en blanding av stein og is. Målinger av tyngdefelt og rotasjonsvugging støtter et lagdelt indre: et isskall med gjennomsnittlig tykkelse på 20–25 kilometer, kanskje under fem kilometer enkelte steder ved sørpolen, et globalt salthav flere titalls kilometer dypt og en porøs steinkjerne. En 2:1-baneresonans med Dione opprettholder banens eksentrisitet og tidevannsoppvarmingen.
Bevis for hydrotermisk aktivitet
Små silikakorn som ble identifisert i partikler fra E-ringen i 2015, tyder på langvarig kontakt mellom vann og stein ved temperaturer over omtrent 90 °C. Vann som sirkulerer gjennom en porøs kjerne, kan løse mineraler og føre dem tilbake til havet. Det gir kjemisk energi som kan sammenlignes med hydrotermiske systemer på jorden.
Finnes det liv i havet?
Det vet vi ikke. Flytende vann, karbonforbindelser, salter og kjemisk energi er lovende, men ingrediensene alene beviser ikke liv. Gassøylene gjør det mulig for framtidige oppdrag å ta prøver uten å bore gjennom mange kilometer is.
Hva målte Cassini?
Cassini påviste vanndamp direkte under en passering 168 kilometer over månen 14. juli 2005. Den 28. oktober 2015 krysset sonden gassøylen i omtrent 49 kilometers høyde og fant mye molekylært hydrogen, et tegn på vann–stein-reaksjoner som kan gi energi til mikrober på jorden. Komplekse karbonforbindelser ble funnet i iskorn, og en ny analyse av arkivdata rapporterte fosfater i 2023. Dette er viktige ingredienser, ikke bevis på organismer. Cassini-oppdraget sluttet i 2017, men dataene gir fortsatt nye funn.
