Titan: Regn som ikke er vann
Saturns største måne er den eneste månen med en tykk atmosfære. Under den oransje disen danner metan skyer, regn, innsjøer og hav, mens et globalt hav av flytende vann ligger under isen. Huygens landet i 2005, og rotorcraftet Dragonfly ventes fram i 2034.
Kort fortalt
- Diameter
- Omtrent 5 150 km
- Avstand fra solen
- Omtrent 1,43 milliarder km
- Overflatetemperatur
- Omtrent −179 °C
Under Titans oransjebrune himmel ligger elveløp og innsjøer formet av metanregn. Saturns største måne er omtrent 5 150 kilometer bred, større enn Merkur, og den eneste månen med en tykk atmosfære. Vannis oppfører seg som stein, mens væskene som renner, hovedsakelig er metan og etan.
Et oransje atmosfæreslør
Atmosfæren består av rundt 95 prosent nitrogen, med metan som mye av resten, og trykket ved bakken er omtrent 1,5 ganger jordens. Ultrafiolett lys bryter ned metan til sammensatte hydrokarbonpartikler og skaper den vedvarende oransje disen. Først med Cassinis radar og Huygens kunne overflaten under avsløres. Middeltemperaturen er rundt −179 °C.
Inne i Titan
Modellene inneholder et skall av vannis og klatrater, et sannsynlig globalt hav med frostsenkende stoffer som ammoniakk, dypere lag av høytrykksis og en hydrert silikatkjerne med radius på rundt 2 000 kilometer. Cassinis målinger av tyngdefeltet og tidevannsdeformasjon støtter et flytende lag under skorpen.
Metanskyer, regn og hav
Metan fordamper, kondenserer, faller som regn, graver ut løp og samler seg i innsjøer — et kretsløp som minner om vannets på jorden. Cassini fant mange innsjøer og hav i nord; Kraken Mare dekker flere hundre tusen kvadratkilometer. Enkelte flater er usedvanlig rolige og har svært små bølger.
Huygens: den fjerneste landingen
14. januar 2005, tre uker etter at sonden skilte lag med Cassini, dalte Huygens i fallskjerm i rundt to og en halv time før den landet på en slette med issteiner. Bildene viste dreneringsløp, former som lignet strandlinjer og småstein av vannis på metanfuktig grunn. Dette var den første myklandingen i det ytre solsystemet og er fortsatt den fjerneste fra jorden.
Kunne du seile på et metanhav?
En spesialbygd robotbåt kunne flyte, men vanlige båter ville ikke tålt kulden. Materialer, batterier, smøremidler og radioer måtte konstrueres på nytt, og forholdene ved bredden er dårlig kjent. Mennesker ville dessuten trenge oksygen og omfattende varmebeskyttelse. Den tette luften og lave tyngdekraften gjør derimot flyging attraktivt.
Dragonfly: en flygende utforsker
NASAs Dragonfly skal etter planen skytes opp tidligst i juli 2028 med Falcon Heavy og ankomme i 2034. Kjøretøyet er på størrelse med en bil, har åtte rotorer og bruker radioisotopkraft til å fly mellom organiske sanddyner og Selk-krateret for å undersøke prebiotisk kjemi. Datoer og rute kan endres mens oppdraget utvikles.
