Forskningssatellitter
Forskningssatellitter bærer teleskoper og eksperimenter over atmosfæren for å studere stjerner, sorte hull og partikler i rommet. Oppdrag fra NASA, ESA, det kinesiske vitenskapsakademiet og andre kan registrere ultrafiolett, røntgen- og gammastråling som jordens atmosfære stanser.
Kort fortalt
- Operatør
- NASA, ESA, det kinesiske vitenskapsakademiet og andre rom- og forskningsorganisasjoner
- Siden
- Siden 1960-årene
- Formål
- Astronomi fra rommet og eksperimenter i grunnleggende fysikk
Hvordan ville universet sett ut over atmosfæren? Forskningssatellitter tar med teleskoper, partikkeldetektorer og forsøk ut i rommet for å undersøke universets opprinnelse, materie og grunnleggende fysikk.
Hvorfor plassere teleskoper i rommet?
Jordens atmosfære beskytter livet, men for astronomene virker den som et bevegelig glass: Urolig luft forvrenger stjernelyset, mens skyer og vanndamp skjuler himmelen. Atmosfæren absorberer dessuten mye av den ultrafiolette strålingen, røntgenstrålingen og gammastrålingen.
Det verner oss, men hindrer direkte observasjoner fra bakken i disse bølgelengdene. Instrumenter over atmosfæren åpner derfor helt andre vinduer mot universet.
Hubble og observatorier for høyenergi
Hubble ble skutt opp i april 1990 med et hovedspeil på 2,4 meter. Observasjoner av fjerne galakser og supernovaer bidro til å snevre inn universets alder til rundt 13,8 milliarder år og ga viktige bevis for at utvidelsen akselererer.
Universet sender ut mer enn synlig lys. Chandra undersøker varme områder rundt sorte hull og nøytronstjerner i røntgenstråling, mens Fermi registrerer gammaglimt og andre energirike hendelser. Sammen gir observatorier for ulike bølgelengder et mer fullstendig bilde.
Kinas Wukong og Micius
Wukong, også kalt Dark Matter Particle Explorer, ble skutt opp i desember 2015. Satellitten måler kosmisk stråling med høy energi og leter etter uvanlige mønstre i partikkelenergiene som kan gi spor etter mørk materie.
Micius ble skutt opp i august 2016 som den første satellitten for kvantevitenskapelige forsøk. Den demonstrerte kvantenøkkeldistribusjon mellom satellitt og bakke og fordeling av kvantesammenfiltring over lange avstander.
Er fargene i rombilder ekte?
Noen bilder gjengir omtrent de synlige fargene. Andre oversetter usynlige infrarøde signaler eller røntgensignaler til farger. Slik kan temperatur, grunnstoffsammensetning eller energifordeling forstås; fargene synliggjør data og finner dem ikke opp.
- Hubble trengte korrigerende optikk: Etter oppskytingen ble det oppdaget en liten feil i hovedspeilet. Astronauter monterte korrigerende utstyr i 1993.
- Navnene har betydning: Wukong viser til den skarpsynte helten i Reisen mot Vest, mens Micius hedrer den oldkinesiske filosofen som studerte optikk for mer enn to tusen år siden.
.jpg?uselang=nb){kind=link}
