Mars: Spor etter vann i en rød ørken
Mars ser rusten ut fordi støvet er rikt på jernoksider. Enorme vulkaner, lange dalsystemer og gamle elveløp gjør planeten til et viktig mål for forskning på tidligere vann — og for vurdering av framtidige bemannede landinger.
Kort fortalt
- Diameter
- 6 779 km
- Gjennomsnittlig avstand fra solen
- Omtrent 228 millioner km (1,52 AE)
- Omløpstid
- 687 jorddøgn
På Mars er daghimmelen kremoransje, og solen ser omtrent to tredeler så stor ut som fra jorden. Den fjerde planeten er rundt 6 779 kilometer bred, har et år på 687 jorddøgn og et velkjent døgn på 24,6 timer.
En rusten planet
Stein og støv er rike på jernoksider. Reaksjoner mellom jern, vann og oksygen etterlot et rødlig belegg som støvstormene sprer gjennom atmosfæren.
Lufttrykket er under én prosent av jordens, og atmosfæren består av omtrent 95 prosent karbondioksid. Den holder dårlig på varmen: Middeltemperaturen er rundt −60 °C, og vinternettene ved polene kan nærme seg −120 °C.
Olympus Mons og Valles Marineris
Olympus Mons rager omtrent 21,9 kilometer over slettene rundt, mer enn dobbelt så høyt som Mount Everest, og er rundt 600 kilometer bredt. Uten plater som flytter seg, kunne gjentatte utbrudd bygge opp en enorm skjoldvulkan over samme langvarige varmepunkt.
Valles Marineris strekker seg mer enn 4 000 kilometer og er opptil omkring sju kilometer dyp. Strekking av jordskorpen i forbindelse med Tharsis-høylandet åpnet systemet, og erosjon gjorde kløftene bredere.
Polkalotter og spor etter vann
Om vinteren dekkes polene av tørris, mens sommeren avdekker vannis som blir liggende. Tørre daler, avsetninger fra innsjøer og deltaer viser at vann en gang rant på overflaten.
Det bevarte deltaet i Jezero viser at elver rant på Mars for rundt 3,5 milliarder år siden, da forholdene var våtere.
Inne i Mars
InSights målinger av marsskjelv avdekket en lagdelt verden: en skorpe omtrent 24–72 kilometer tykk, en mantel og en i stor grad smeltet kjerne av jern, nikkel og svovel som opprinnelig ble anslått til rundt 1 830 kilometers radius.
Mars hadde en gang et globalt magnetfelt. Da det forsvant for omkring fire milliarder år siden, ble atmosfæren mer utsatt for erosjon fra solvinden, noe som bidro til dagens kalde ørken.
Fra Viking til Zhurong
Viking 1 landet trygt 20. juli 1976. Curiosity nådde Gale-krateret med en svevende «sky crane» i 2012 og fant tegn på en tidligere ferskvannssjø med forhold som kunne passe for mikroorganismer.
Perseverance landet i Jezero i februar 2021, samlet prøver og satte ut Ingenuity, det første helikopteret på en annen verden. 15. mai 2021 landet Zhurong sammen med Tianwen-1 og gjorde Kina til det andre landet som med hell hadde drevet en rover på Mars.
Kunne mennesker bo der uten hjelpemidler?
Nei. Den tynne karbondioksidatmosfæren krever trykkdrakt og livsoppholdssystem. Kulde, stråling, støv og lav tyngdekraft gjør lange opphold krevende.
Boligene måtte ligne forseglede laboratorier som resirkulerer luft og vann og skjermer mot stråling med vegger, jord eller underjordiske rom. Planter måtte dyrkes med kontrollert vann, næring og temperatur, og potensielt skadelige perklorater måtte fjernes eller behandles.
Når reiser mennesker dit?
Flere organisasjoner undersøker bemannede ferder, men ingen sikker landingsdato er fastsatt. Stråling under reisen, lange perioder i mikrogravitasjon, tunge landingssystemer og trygg retur må fortsatt prøves ut. De første fotsporene avhenger av tekniske framskritt, ikke bare en tidsplan.
.jpg?uselang=nb){kind=link}
