CubeSats
CubeSats bruker standardiserte små konstruksjoner. Grunnenheten 1U er omtrent 10 centimeter på hver side og gjør det mulig for universiteter og små team å sende forsøk ut i rommet. Standarden ble foreslått av amerikanske universiteter i 1999 og brukes nå verden over til undervisning, forskning og teknologitesting.
Kort fortalt
- Operatør
- Åpen standard foreslått av Cal Poly og Stanford University
- Siden
- 1999
- Formål
- Standardiserte småsatellitter for rimeligere undervisning, forskning og teknologidemonstrasjoner
Kan en terning som bare er rundt ti centimeter bred, være en ordentlig satellitt? CubeSat viser at svaret er ja.
CubeSat følger standardiserte mål og grensesnitt. Grunnenheten 1U har et tverrsnitt på omtrent 10 × 10 centimeter. Tidlige standarder oppga en masse på rundt 1,33 kilogram, men senere spesifikasjoner har endret grensene. Inne i det lille volumet får man plass til batterier, datamaskin, radio og små instrumenter som kan utføre reelle oppdrag.
En standard skapt ved universitetene
I 1999 foreslo Jordi Puig-Suari ved Cal Poly og Bob Twiggs ved Stanford standarden, slik at studenter kunne fullføre satellittprosjekter med begrenset tid og budsjett.
Faste mål gjør at de som bygger raketter og utskytingsmekanismer, kjenner romfartøyets form og festepunkter på forhånd. CubeSats kan være sekundærlast på en oppskyting sammen med større satellitter, noe som senker terskelen for å komme ut i rommet.
Små kuber, mange oppgaver
CubeSats brukes ikke bare i undervisning, men også til jordobservasjon, kommunikasjon for tingenes internett, forskning og utprøving av ny teknologi. Flere enheter kan bygges sammen til formater som 2U, 3U og 6U.
Liten betyr ikke enkel. Satellittene må tåle vakuum, stråling og store temperatursvingninger, samtidig som de har svært begrenset elektrisk effekt og kapasitet til å sende data.
Ut i det dype rommet
I mai 2018 fulgte NASAs to 6U-satellitter MarCO-A og MarCO-B med InSight mot Mars. Under landingen videresendte de signaler og ble de første CubeSats som hadde reist ut i det dype rommet.
InSight var ikke avhengig av dem for å lande trygt, men oppdraget viste hva små romfartøy kan bidra med langt utenfor jordbane.
Faller CubeSats tilbake til jorden?
Ja. Mange går i lav jordbane, der den tynne atmosfæren gradvis senker høyden til de vender tilbake og for det meste brenner opp. Levetiden avhenger av starthøyde, form og solaktivitet.
«U» står for unit, eller enhet. De første CubeSats ble skutt opp i 2003. Et av standardens viktigste bidrag er at universiteter kan bygge satellitter og undervise i ingeniørfag gjennom virkelige romoppdrag.
