Geostasjonære satellitter

Hvorfor står en parabolantenne på taket vanligvis rettet i én retning? Den kommuniserer ofte med en geostasjonær satellitt.

Disse satellittene går 35 786 kilometer over ekvator og følger jordrotasjonen i samme retning og med samme periode. Derfor blir de stående i nesten samme retning på himmelen for en observatør på bakken, i et begrenset belte av baneposisjoner.

Bildekreditering: Satellite Tracker · Original diagram

Hva er en geostasjonær bane?

I 1945 foreslo Arthur C. Clarke reléstasjoner i synkron bane for global kommunikasjon i tidsskriftet Wireless World. Derfor kalles geostasjonær bane også Clarke-banen.

Perioden er 23 timer, 56 minutter og 4 sekunder — ett siderisk døgn. Syncom 3 ble i 1964 den første virkelig geostasjonære satellitten og bidro til TV-overføringer fra OL i Tokyo.

Bildekreditering: NOAA/Lockheed Martin · Public domain · Vis bildekilden ↗

Hva brukes banen til?

Viktige bruksområder er TV-kringkasting, fast satellittsamband og værobservasjon. Én satellitt ser et enormt område; tre satellitter med passende avstand langs ekvator kan i teorien dekke det meste av jorden unntatt områdene nær polene. Helklodebilder av skyer fra Fengyun 4 og GOES kommer fra denne banen.

Bildekreditering: NASA Goddard Space Flight Center · Public domain · Vis bildekilden ↗

Hvorfor kan antennen stå stille?

Satellitten beveger seg, men vinkelhastigheten samsvarer med jordrotasjonen. En parabol på bakken trenger derfor ikke følge den kontinuerlig.

Kan satellitten sees uten teleskop? Vanligvis ikke: geostasjonære satellitter er mye lenger borte og som regel for lyssvake sammenlignet med ISS.

Visste du dette?

Tyngdekraften fra solen og månen forstyrrer banene, så det trengs regelmessige manøvrer for å holde posisjonen. Når satellitten tas ut av drift, heves den vanligvis til en gravplassbane i stedet for å returnere direkte til jorden. Slik frigjøres den operative posisjonen.