Landsat
Den amerikanske Landsat-serien fra NASA og USGS har registrert jordoverflaten siden 1972, slik at forskere kan sammenligne flere tiår med endringer i de samme skogene, jordbruksområdene og byene. Multispektrale målinger viser plantehelse og overflatetemperatur i tillegg til synlige landskap.
Kort fortalt
- Operatør
- NASA (utvikling), USGS (drift og datadistribusjon)
- Siden
- 1972 (Landsat 1)
- Formål
- Sammenhengende landobservasjoner av jordbruk, skog, katastrofer og byutvikling
Kan vi se en by vokse fra verdensrommet? Landsat har dokumentert jordens skoger, åkrer, isbreer og byer i flere tiår og skapt en usedvanlig lang dokumentar om planeten.
Den første Earth Resources Technology Satellite ble skutt opp 23. juli 1972 og fikk senere navnet Landsat 1. Den innledet et av de lengste sammenhengende programmene for jordobservasjon.
Hva er Landsat?
NASA utvikler Landsat-satellittene; US Geological Survey driver dem og distribuerer dataene. De undersøker først og fremst land, men avbilder også kyster, innsjøer og elver.
Landsat 8 ble skutt opp i 2013, og Landsat 9 fulgte 27. september 2021. De nær-polare, solsynkrone banene ligger rundt 705 kilometer høyt. Sammen gir de en ny observasjon omtrent hver åttende dag og passerer til lignende lokal tid, slik at lysforholdene kan sammenlignes.
Mer enn synlige farger
Multispektrale instrumenter måler synlig lys, nær-infrarødt og termisk infrarødt. Friske planter, tørr mark og varme områder får ulike kjennetegn i disse båndene.
Dataene brukes blant annet til å vurdere avlinger og vanning, følge skog, kartlegge flom- og brannskader, byvekst, tilbaketrekking av isbreer og endringer langs kysten.
Er dette bilder som på mobilkartet?
Ikke helt. Mobilkart prioriterer gjenkjennelige detaljer og navigasjon og kombinerer ofte ulike datoer og kilder. Landsat prioriterer ensartede, gjentatte observasjoner. Bildene har ikke alltid den fineste oppløsningen, men egner seg svært godt til å sammenligne samme sted over flere tiår.
Et kamera som virket i 29 år
Landsat 5 var i drift fra 1984 til 2013, rundt 29 år, og fikk Guinness-rekord som den lengst opererende jordobservasjonssatellitten. Det åpne arkivet lar elever, forskere og alle andre bygge sin egen tidsmaskin for jorden.
