Neptun: Beregnet før den ble sett
Den fjerneste planeten er en blå iskjempe som ble forutsagt matematisk før den ble funnet med teleskop. Vindene kan overstige 2 000 km/t, og mørke stormer kan oppstå og forsvinne. Voyager 2 foretok det eneste besøket i 1989.
Kort fortalt
- Diameter
- 49 244 km
- Avstand fra solen
- Omtrent 4,5 milliarder km (30 AE)
- Omløpstid
- Omtrent 165 år
Langt fra solen ligger Neptun som en blekblå kjempe i en mørk del av solsystemet. Den åttende og fjerneste planeten er omtrent 49 244 kilometer bred, befinner seg i gjennomsnitt 4,5 milliarder kilometer fra solen og bruker nesten 165 år på ett omløp. Den kalde atmosfæren har likevel usedvanlig raske vinder.
En planet funnet med matematikk
Avvik i Uranus’ bane på 1800-tallet tydet på en ukjent planet lenger ute. John Couch Adams og Urbain Le Verrier beregnet uavhengig av hverandre hvor den trolig befant seg. 23. september 1846 fant Johann Galle Neptun mindre enn én grad fra Le Verriers beregnede posisjon.
Inne i en iskjempe
Sammenlignet med Jupiter og Saturn har Neptun mindre hydrogen og helium og mer vann, ammoniakk og metan. Modellene omfatter en metanholdig atmosfære, en varm og tett væskemantel som rommer mye av massen, og en kjerne av stein og is. Det ekstreme trykket kan skille karbon fra metan og danne diamantlignende materiale, opphavet til forestillingen om diamantregn.
Kraftig vind med lite sollys
Neptun mottar bare omtrent en nihundredel så mye sollys som jorden. Temperaturen i skyene faller under −200 °C, men Voyager målte vind på opptil 2 100 kilometer i timen. Indre varme er en ledende forklaring på energien som driver den livlige atmosfæren.
Stormer som forsvinner
Voyager 2 fant den jordstore store mørke flekken i 1989, sammen med lyse skyer av metanis og den hurtige skyen Scooter. I 1994 viste Hubble at den opprinnelige flekken var borte, mens nye mørke stormer senere dukket opp andre steder.
Kan solen fortsatt sees?
Ja. Den er fortsatt langt sterkere enn fullmånen sett fra jorden, men ser ut som et svært lyst, lite punkt. Radiosignaler bruker rundt fire timer hver vei. Et romfartøy må derfor håndtere akutte problemer på egen hånd i stedet for å vente på kommandoer i sanntid.
Hvorfor bare Voyager 2?
25. august 1989 passerte Voyager 2 mindre enn 5 000 kilometer over skyene, det eneste romfartøybesøket til nå. Sonden undersøkte svake ringer, et magnetfelt som heller omtrent 47 grader i forhold til rotasjonsaksen, og nitrogengeysirer på Triton. Mye av nærkunnskapen vår kommer fortsatt fra dette korte møtet.
