Romfart

Triton: Månen som går feil vei

Neptuns største måne er den eneste store månen i retrograd bane og kan være et innfanget Kuiperbelteobjekt. Overflaten kan bli −235 °C, men har likevel geysirer av nitrogen og en rosaaktig kappe av nitrogenis. Om milliarder av år kan tidekreftene rive den til en isring.

Mørke striper over sørpolisen på Triton, avsatt av nitrogengeysirer
Mørke striper over sørpolisen på Triton, avsatt av nitrogengeysirer
Bildekreditering: NASA/JPL/USGS · Public domain · Vis bildekilden ↗

Kort fortalt

Diameter
2 707 km
Avstand fra Neptun
Omtrent 355 000 km
Omløpstid
5,88 døgn, retrograd

Triton går baklengs rundt Neptun i forhold til planetens rotasjon. Med en diameter på 2 707 kilometer er den større enn Pluto og Neptuns største måne. Den uvanlige banen tyder sterkt på at Triton ble fanget inn fra Kuiperbeltet.

En retrograd bane

Triton er den eneste store månen i retrograd bane. Den går rundt Neptun på omtrent 5,88 døgn i en nesten sirkulær bane rundt 355 000 kilometer fra planeten — nærmere enn månen vår er jorden.

Tritons retrograde bane i rødt sammenlignet med prograde månebaner i grønt
Tritons retrograde bane i rødt sammenlignet med prograde månebaner i grønt
Bildekreditering: ZYjacklin · Public domain · Vis bildekilden ↗

Fanget fra Kuiperbeltet

En måne som ble dannet i Neptuns opprinnelige skive, ville vanligvis gått samme vei som planetens rotasjon. Tritons bevegelse og Pluto-lignende is av nitrogen og metan støtter innfangning av et selvstendig Kuiperbelteobjekt. Hendelsen forstyrret trolig tidligere måner, mens tidekreftene gradvis gjorde Tritons første, langstrakte bane sirkulær.

Stein, is og et mulig hav

Tettheten på rundt 2,06 g/cm³ tyder på mye stein. Modellene omfatter en kjerne av stein og metall med rundt to tredeler av massen, lag av vannis og overflatefrost av nitrogen, metan og karbonmonoksid. Sterk tidevannsoppvarming under innfangningen kan ha dannet et hav under overflaten som ennå ikke er helt frosset.

Illustrasjon av Tritons indre med stein- og metallkjerne, ismantel og mulig væskelag
Illustrasjon av Tritons indre med stein- og metallkjerne, ismantel og mulig væskelag
Bearbeidet fra: A loose necktie · CC BY-SA 4.0 · Vis bildekilden ↗

Nitrogengeysirer i ekstrem kulde

Overflatetemperaturen kan nå −235 °C. Voyager 2 observerte likevel aktive nitrogensøyler som løftet mørkt støv omtrent åtte kilometer og etterlot lange striper med vinden. En ledende forklaring er at sollys passerer gjennom gjennomskinnelig nitrogenis og varmer et mørkt lag under, slik at gasstrykket bygger seg opp til et utbrudd.

Mørke striper over sørpolisen på Triton, avsatt av nitrogengeysirer
Mørke striper over sørpolisen på Triton, avsatt av nitrogengeysirer
Bildekreditering: NASA/JPL/USGS · Public domain · Vis bildekilden ↗

Ville en geysir kunne høres?

Nitrogenatmosfæren er for tynn til å bære lyd like effektivt som jordens luft. Dette er kalde utbrudd av gass og støv, ikke varm lava. En lander ville se rosaaktig is under svart himmel, mens Neptun sto omtrent fast på grunn av tidevannslåsingen. Ekstrem kulde og lang signalforsinkelse ville gjøre utforskingen krevende.

Rosa is og melonterreng

Stråling som virker på metan, danner komplekst organisk materiale, ofte kalt tholiner, og farger nitrogen- og metanisen i sør rosa. Gropete melonterreng på andre breddegrader og få nedslagskratere tyder på fornyelse av overflaten og geologisk ungdom.

Blir Triton en ring?

Retrograde tidekrefter senker banen langsomt. Anslag tyder på at Triton om omtrent 1,4 til 3,6 milliarder år kan krysse Roche-grensen og brytes opp, slik at noe materiale danner en ring. Tidspunkt og utfall avhenger av den indre oppbygningen og er ikke sikre fakta om den fjerne framtiden.

Kilder