Uranus: Hvorfor går den rundt på siden?
Den sjuende planeten er en blek blågrønn iskjempe med en aksehelning på rundt 98 grader. Atmosfæren når omtrent −224 °C, den laveste målte temperaturen på noen planet. Voyager 2s passering i 1986 er fortsatt det eneste besøket; et framtidig baneoppdrag er under planlegging.
Kort fortalt
- Diameter
- Omtrent 51 118 km (rundt fire jorddiametre)
- Avstand fra solen
- Omtrent 2,9 milliarder km (19 AE)
- Omløpstid
- Omtrent 84 jordår
Uranus ligner en blek, blågrønn kule som ruller sidelengs rundt solen. Den sjuende planeten er omtrent 51 118 kilometer bred, rundt fire jorddiametre, og ligger i gjennomsnitt 2,9 milliarder kilometer fra solen. Omløpet tar 84 jordår, og årstidene varer mer enn tjue år hver.
En planet på siden
Rotasjonsaksen heller omtrent 98 grader, kanskje etter et enormt sammenstøt tidlig i historien. Det skaper ekstreme årstider ved polene, med flere tiår i sammenhengende lys eller mørke. Ringene og månene følger den samme uvanlige orienteringen.
Inne i en iskjempe
Uranus og Neptun er iskjemper og skiller seg fra Jupiter og Saturn. Hydrogen og helium dominerer den ytre atmosfæren, mens rundt to prosent metan absorberer rødt lys og gir det blågrønne utseendet.
Under atmosfæren finnes ingen fast overflate, men et varmt og tett indre rikt på vann, ammoniakk og metan rundt en kjerne av stein og metall. Uranus sender ut uvanlig lite indre varme sammenlignet med de andre kjempeplanetene, et gammelt uløst spørsmål.
Hvorfor blågrønn?
Metan fjerner rødt fra sollyset, slik at mer blått og grønt blir igjen. Fargen betyr ikke at planeten har hav eller fast grunn. Bilder i naturlige farger er vanligvis blekere enn bearbeidede opptak; infrarøde og andre bølgelengder får ofte tildelte farger for å vise skyer og stormer.
Den kaldeste planetatmosfæren
Temperaturen ved tropopausen kan nå omtrent −224 °C, eller 49 kelvin, kaldere enn på Neptun selv om Uranus ligger nærmere solen. Den svake indre varmen kan være en del av forklaringen. Bilder i synlig lys kan se rolige ut, mens infrarøde observasjoner viser skyer, stormer og strukturer ved polene.
Det eneste besøket: 1986
24. januar 1986 passerte Voyager 2 rundt 81 500 kilometer over skytoppene. Sonden sendte tilbake tusenvis av bilder, oppdaget ti måner og to ringer, målte et sterkt skråstilt magnetfelt og fotograferte Mirandas usedvanlige terreng. Ingen romsonde har kommet tilbake siden.
Hvorfor reise tilbake?
Planetens varmebalanse, magnetfelt og mulige hav inne i månene er fortsatt dårlig forstått. USAs planetvitenskapelige tiårsrapport fra 2022 prioriterte konseptet Uranus Orbiter and Probe som et stort framtidig oppdrag. Det er ennå ikke et godkjent oppskytingsoppdrag; finansiering, utvikling og datoer gjenstår.
.jpg?uselang=nb){kind=link}
