Værsatellitter
Værsatellitter måler skyer, havtemperatur og atmosfæren. Satellitter i polar bane skanner hele kloden, mens geostasjonære satellitter følger utviklingen av uvær over samme region. USA skjøt opp den første, TIROS-1, i 1960; i dag drives slike oppdrag av værtjenester over hele verden.
Kort fortalt
- Operatør
- Nasjonale værtjenester, blant annet NOAA og Kinas meteorologiske administrasjon
- Siden
- 1960 (TIROS-1)
- Formål
- Målinger av atmosfære og skyer for værvarsling og overvåking av ekstremvær
Hvem tar skybildene som vises i varsler om tyfoner? Værsatellitter følger skyer, temperatur og vanndamp og hjelper meteorologene med å spore tyfoner og kraftig regn.
De deles hovedsakelig i to grupper: polarbanesatellitter, som skanner jorden på nytt for hvert omløp, og geostasjonære satellitter, som ser ut til å holde øye med samme region hele tiden.
To baner med ulike styrker
Polarbanesatellitter flyr over høye breddegrader i rundt 800 kilometers høyde. Mens jorden roterer under dem, skanner de stripe etter stripe av kloden som en kopimaskin. NOAAs polarserier og Kinas Fengyun 3 er eksempler.
Geostasjonære satellitter arbeider omtrent 36 000 kilometer over jorden og følger et stort område kontinuerlig. Derfor egner de seg godt til animasjoner av stormer i bevegelse. GOES og Fengyun 4 tilhører denne gruppen.
Hvordan lages skybildene?
Satellittene gjør mer enn å ta vanlige fotografier. Instrumenter for synlig lys registrerer reflektert sollys om dagen, mens infrarøde kanaler kan beregne temperaturen på skytoppene både dag og natt. Høye, kalde skytopper tyder ofte på kraftig konveksjon.
Fargerike bilder i nyhetene er gjerne satt sammen av bearbeidede spektralbånd. Fargene framhever temperatur, skyhøyde eller fuktighet og viser ikke nødvendigvis hvordan jorden ville sett ut for et menneske i rommet.
Kan én satellitt si nøyaktig når regnet når huset ditt?
Ikke alene. Meteorologene kombinerer satellittenes oversiktsbilder med værstasjoner, radar og ballonger i numeriske værmodeller. Satellittene er særlig verdifulle over hav og fjerntliggende områder, der de kan avsløre endringer i store værsystemer tidlig.
Kinas første Fengyun-værsatellitt ble skutt opp i 1988. Familien har siden fått samordnede observasjoner fra polare og geostasjonære baner og støtter værvarsling og katastrofeberedskap i mange land.
Visste du dette?
Den sterkeste vinden befinner seg ikke nødvendigvis inne i tyfonens øye. Det voldsomste været ligger vanligvis i øyeveggen rundt. Satellittmålinger av øyet og skystrukturen hjelper meteorologene med å vurdere om stormen tiltar eller svekkes.
.jpg?uselang=nb){kind=link}
.jpg?uselang=nb){kind=link}