Europa: Et hav under isen?
Europa er litt mindre enn månen vår og skjuler trolig et globalt hav under isskallet, med rundt dobbelt så mye vann som alle jordens hav. Derfor er den et hovedmål i letingen etter liv. Europa Clipper ble skutt opp i 2024 og skal etter planen komme fram i 2030.
Kort fortalt
- Diameter
- Omtrent 3 122 km
- Omløpstid
- Omtrent 3,55 døgn rundt Jupiter
- Overflatetemperatur
- Omtrent −223 til −148 °C
Europas frosne overflate kan være lokket over et verdensomspennende hav. Månen er omtrent 3 122 kilometer bred, den minste av de galileiske månene og litt mindre enn vår egen måne. Det skjulte vannet kan overstige alt vannet i jordens hav, noe som gjør Europa til et av de fremste målene i jakten på beboelige miljøer.
En ung overflate full av brudd
Galileo registrerte Europa i 1610, men Voyagers passeringer i 1979 viste en overraskende kraterfattig overflate. Lange rødlige rygger følger sprekker og mulige steder der materiale har steget opp. I Conamara Chaos ligger isblokker forskjøvet i forhold til hverandre, noe som tyder på flytende eller grøtaktig materiale under overflaten da terrenget brøt opp.
Is, hav, stein og metall
En tetthet på rundt 3 gram per kubikkcentimeter viser at Europa ikke bare er en iskule. Modellene inneholder et isskall som kan være rundt 15–25 kilometer tykt, et hav kanskje 80–100 kilometer dypt, en steinmantel og en mulig metallkjerne. Galileos målinger av et indusert magnetfelt gir sterke bevis for et elektrisk ledende, salt lag.
Hvordan holder havet seg flytende?
Selv om overflaten er kaldere enn −160 °C, tilfører tidekreftene varme i det indre. Europa går rundt Jupiter på omtrent 3,55 døgn. Den elliptiske banen og resonansene med andre måner opprettholder den gjentatte deformasjonen. Havet kan inneholde omtrent dobbelt så mye vann som jordens hav og kan ha eksistert i milliarder av år.
Mulige søyler av vanndamp
I desember 2012 registrerte Hubble ultrafiolette spor etter hydrogen og oksygen nær sørpolen, tolket som en søyle rundt 200 kilometer høy. Senere observasjoner antydet silhuetter mot Jupiter. Signalene ligger nær instrumentenes målegrense og er fortsatt omdiskutert. Hvis slike søyler finnes, kan et romfartøy kanskje undersøke materiale med forbindelse til havet uten å bore gjennom isen.
Kan det finnes liv under isen?
Det vet vi ikke. Europa kan ha flytende vann, kjemiske byggesteiner og brukbar energi fra tidevannsoppvarming eller hydrotermisk aktivitet. Økosystemer ved jordens dyphavskilder viser at sollys ikke alltid er nødvendig. Det er ennå ikke funnet bevis for liv på Europa.
Europa Clipper er på vei
Clipper ble skutt opp med Falcon Heavy 14. oktober 2024 og er mer enn 30 meter bred med solcellepanelene utfoldet. Sonden skal etter planen ankomme i april 2030 og foreta nesten femti passeringer av Europa fra bane rundt Jupiter, enkelte rundt 25 kilometer over isen. Oppdraget undersøker beboelighet og skal ikke lete direkte etter liv.
