Jupiter: En storm som har vart i århundrer
Jupiter har plass til omtrent tusen jordkloder, men ingen fast overflate å stå på. Stripene er hurtige skybånd, og den store røde flekken er en kjempestorm som har vart i århundrer.
Kort fortalt
- Diameter
- Omtrent 139 820 km
- Avstand fra solen
- Omtrent 5,2 AE (778 millioner km)
- Omløpstid
- Omtrent 11,86 år
Jupiter har et volum som kunne rommet mer enn 1 300 jordkloder. Diameteren er omtrent 139 820 kilometer, og massen er rundt 2,5 ganger større enn massen til de sju andre planetene til sammen. Den går rundt solen i en avstand på cirka 5,2 astronomiske enheter og bruker 11,86 år på omløpet. Planeten har ingen fast overflate, men rommer den store røde flekken og en omfattende familie av måner.
Inne i en gasskjempe
Under de kalde skytoppene finnes hydrogen og helium med små mengder metan og ammoniakk. Økende trykk gjør hydrogenet til en tett væske og deretter til elektrisk ledende metallisk hydrogen. Bevegelsene i dette laget skaper det sterkeste magnetfeltet blant planetene. Målinger fra Juno tyder på en diffus kjerne rik på tunge grunnstoffer, ikke en fast kule med skarp grense. Jupiter består hovedsakelig av de samme stoffene som solen, men har for liten masse til å starte stjernefusjon.
Den store røde flekken
Denne antisyklonen er større enn jorden, rundt 16 000 kilometer bred fra øst til vest, og vinden langs kanten overstiger 400 kilometer i timen. Stormen har vært observert i flere hundre år. Nyere målinger viser at den krymper, samtidig som enkelte vinder langs kanten blir sterkere. Hvordan den vil utvikle seg videre, er ukjent.
Kunne et romfartøy lande der?
Jupiter har ingen fast grunn slik Mars har. Et fartøy som synker ned, møter stadig varmere og tettere væske til trykk og temperatur ødelegger det. Galileos atmosfæresonde sendte data i omtrent én time i 1995 før forbindelsen opphørte — ikke fordi den traff en overflate.
De galileiske månene
Da Galileo oppdaget fire store måner i 1610, utfordret det forestillingen om at alt gikk rundt jorden. Io er vulkansk, Europa kan skjule et hav, Ganymede er 5 268 kilometer bred og har sitt eget magnetfelt, mens Callisto har bevart svært gamle kratere. Mer enn nitti måner rundt Jupiter er bekreftet.
Fra Galileo til Juno
Pioneer- og Voyager-passeringene ga de første nærbildene på 1970-tallet. Galileo ankom i desember 1995 som den første banesonden og leverte den eneste atmosfæresonden. I 2003 ble den med hensikt styrt inn i Jupiter for å unngå å forurense Europa. Juno gikk inn i polar bane 4. juli 2016 for å kartlegge tyngdefelt og magnetisme, undersøke stormene ved polene og besøke måner; NASA oppgir fortsatt oppdraget som aktivt i 2026. Europa Clipper ventes framme i 2030 og JUICE i 2031.
En gravitasjonell trafikkdirigent
Jupiter kaster noen kometer og asteroider ut, sender andre inn i nye baner og blir selv truffet. Shoemaker–Levy 9 slo ned i 1994 og etterlot enorme mørke merker. Det er misvisende å kalle Jupiter et enkelt gravitasjonsskjold: Planeten kan både redusere og øke trafikken innover i solsystemet. Den former også Kirkwood-gapene og samler trojanske asteroider foran og bak sin egen bane.
