Romstasjoner
Romstasjoner er baser i bane der astronauter bor og utfører forsøk, mens andre romfartøy leverer mannskap, mat og utstyr. Sovjetunionen skjøt opp Saljut 1 i 1971; senere fulgte den internasjonale ISS og Kinas Tiangong.
Kort fortalt
- Operatør
- Internasjonalt samarbeid (ISS) / Kinas bemannede romprogram (Tiangong)
- Siden
- 1971 (Saljut 1)
- Formål
- Forskning i mikrogravitasjon og langvarige bemannede oppdrag i bane
Hvis romfartøy er biler som reiser ut i rommet, er en romstasjon et internat og laboratorium som holder åpent. Astronauter bor der i flere måneder, mens forsyningsfartøy leverer mat, vann og utstyr. Dagens to langvarige stasjoner er Den internasjonale romstasjonen (ISS) og Kinas Tiangong.
Fra Saljut til Tiangong
Sovjetunionen skjøt opp den første stasjonen, Saljut 1, i april 1971. USA fulgte med Skylab i 1973. Mir, skutt opp i 1986, fikk nye moduler som byggeklosser og var i drift i 15 år.
Monteringen av ISS startet i 1998. Kina skjøt opp Tianhe i 2021 og fullførte Tiangongs grunnleggende konfigurasjon med tre moduler i 2022. Det tok mer enn et halvt århundre å utvikle dagens langvarige baser i bane fra enkle enkeltmoduler.
Hva brukes de til?
Mikrogravitasjonen er særlig verdifull. Flammer blir nesten kuleformede, og væskedråper danner svevende kuler. Det gjør det mulig å studere materialer, væsker, planter og menneskekroppen på andre måter enn på bakken.
Hva spiser mennesker i rommet? Romfartøy leverer forsyninger. Sojuz, Crew Dragon og Shenzhou frakter mennesker; Progress, Cargo Dragon og Tianzhou frakter last. De må ta igjen stasjonen i høy fart og dokke presist — langt mer krevende enn å parkere en bil.
Hvorfor kan vi se dem uten teleskop?
Den store konstruksjonen og solcellepanelene på ISS reflekterer mye sollys. Etter solnedgang eller før soloppgang kan bakken være mørk mens stasjonen fortsatt er belyst. Da ser den ut som en rask, klar stjerne og kan av og til sees selv fra en by.
Visste du dette?
En romstasjon går rundt jorden på omtrent 90 minutter og får dermed rundt 16 soloppganger og solnedganger i døgnet. Astronautene følger faste døgnplaner slik at de uvanlig hyppige soloppgangene ikke forstyrrer kroppsklokken.
