Kometen 67P: Landing på en kosmisk badeand
En todelt form, klipper og støv — og en lander som spratt før den stanset. Rosetta og Philae viste at en kometkjerne er en aktiv verden, langt mer enn halen vi ser fra jorden.
Kort fortalt
- Type
- Komet i Jupiterfamilien
- Størrelse
- Omtrent 4 km totalt
- Besøkende oppdrag
- Rosetta og Philae
Det fulle navnet er 67P/Churyumov–Gerasimenko, men mange husker den kosmiske badeanden. To ulikt store deler forbundet med en smal hals gir kometkjernen det karakteristiske omrisset.
En komet er ikke glødende røyk
Kjernen består av is, støv og stein og har klipper, groper og kampesteiner. Nær solen går is direkte over til gass og fører støv utover, slik at koma og haler dannes. Kometens haler peker vanligvis bort fra solen; de følger ikke bare bak kometen i fartsretningen.
Ti år på reise, to år som følgesvenn
Rosetta ble skutt opp i 2004 og nådde 67P i 2014. Deretter fulgte sonden kometen inn mot og ut fra solen. Langvarige observasjoner viste hvordan aktiviteten endret seg, hvordan is ble blottlagt og hvordan støvet flyttet seg — langt mer enn et øyeblikksbilde fra én passering.
Philaes uventede landing
I november 2014 gjennomførte Philae den første landingen på en komet, men forankringen virket ikke som planlagt. Landeren spratt og stanset på et sted med lite sollys, noe som begrenset strøm og samband. Den rakk likevel å sende verdifulle data, og teamet fant senere hvilestedet på bilder.
Kan kometen forklare jordens opprinnelse?
Kometer bevarer gammel is og kompliserte kjemiske forbindelser og hjelper forskerne å undersøke hvordan vann og organisk materiale ble fordelt og transportert. Én komet representerer ikke alle kometer, og organiske molekyler er ikke bevis på liv. Nærstudier gjør spørsmålene mer presise — og mer interessante.
