Makemake: En frossen verden med en skjult måne
Makemake er den nest mest lyssterke dvergplaneten i Kuiperbeltet etter Pluto og har en reflekterende overflate av metanis. Den lyssvake månen MK2 ble kunngjort i 2016. Navnet kommer fra skaperguden i Rapa Nui-mytologien.
Kort fortalt
- Diameter
- Omtrent 1 430 km
- Gjennomsnittlig avstand fra solen
- Omtrent 45,8 AE
- Omløpstid
- Omtrent 306 år
På Makemake er solen et blendende punkt over metanis som ligger flere hundre grader under frysepunktet. Dvergplaneten er omtrent 1 430 kilometer bred og en av de lysere i Kuiperbeltet. En liten måne som skjulte seg i gjenskinnet, ble kunngjort i 2016.
En lys verden langt borte
Mike Browns team oppdaget den ved Palomar 31. mars 2005, først med betegnelsen 2005 FY9. Med størrelsesklasse rundt 17 kan den nås med avansert amatørutstyr. Gjennomsnittsavstanden fra solen er 45,8 AE, omløpstiden omtrent 306 år og aphelavstanden nær 53 AE.
Metanis på overflaten
En albedo rundt 0,8 viser at overflaten reflekterer mye lys. Metanis dominerer, sammen med etan og noe nitrogen. Organiske forbindelser dannet av stråling kan forklare den rødlige fargen. Temperaturen ligger rundt 30–40 K, omtrent −240 °C.
En steinkjerne og ismantel?
Det indre er aldri observert direkte. Okkultasjoner og tetthetsanslag antyder en lagdelt verden av stein og is, med steinete sentrum, mantel av vannis og flyktig rim. En anslått tetthet rundt 1,7 g/cm³ innebærer mye av begge materialer. Diagrammet under bruker Pluto som analogi, ikke som et målt tverrsnitt av Makemake.
MK2, den skjulte månen
I april 2016 kunngjorde astronomer en måne på Hubble-bilder fra året før. Den heter offisielt S/2015 (136472) 1, har kallenavnet MK2, er anslagsvis 175 kilometer bred og rundt 1 300 ganger svakere enn Makemake. Målinger av banen vil gi bedre anslag for hovedlegemets masse og tetthet.
Et navn fra Rapa Nui
Objektet ble oppdaget like etter påske i 2005 og fikk først kallenavnet Easterbunny. I 2008 ga IAU det navnet Makemake etter skaperguden i Rapa Nui-mytologien og anerkjente det som dvergplanet.
Finnes det pustbar luft?
Nei. Gass fra metan som går direkte fra is til damp, er svært tynn og inneholder ikke pustbart oksygen. Svak tyngdekraft og kulde hindrer en jordlignende atmosfære. Himmelen ville vært nesten svart, og utforsking krever oksygen, varmebeskyttelse og tålmodighet med lang signalforsinkelse.
Puster den av og til?
En okkultasjon i 2011 viste ingen global atmosfære som Plutos. Webb-observasjoner rapportert i 2025 registrerte utslipp fra metangass, noe som kan skyldes lokal sublimasjon, en midlertidig tynn atmosfære eller kometlignende aktivitet. Flere observasjoner trengs.
