Vesta: Noen meteoritter på jorden kommer herfra
Asteroidebeltets nest mest massive legeme er omtrent 525 kilometer bredt og ble tidlig delt i jernkjerne, mantel og skorpe. Det enorme Rheasilvia-nedslaget var nær ved å knuse Vesta og slynget ut biter som nådde jorden som HED-meteoritter. Dawn gikk inn i bane i 2011.
Kort fortalt
- Gjennomsnittlig diameter
- Omtrent 525 km
- Gjennomsnittlig avstand fra solen
- Omtrent 2,36 AE
- Omløpstid
- Omtrent 3,63 år
Vesta ligner en planet som sluttet å vokse. Den er omtrent 525 kilometer bred og det nest mest massive legemet i hovedbeltet, men har likevel skorpe, mantel og jernkjerne.
En overlevende protoplanet
Mange tidlige protoplaneter mellom Mars og Jupiter ble knust, slått sammen eller kastet ut. Vesta og Ceres overlevde. Vesta går rundt solen i en avstand på omtrent 2,36 astronomiske enheter, bruker 3,63 år på omløpet og roterer på rundt 5,3 timer. Den rommer nær ni prosent av massen i asteroidebeltet og har en høy albedo på omtrent 0,43. Rundt opposisjon kan den iblant sees med det blotte øye. Derfor bevarer Vesta et verdifullt spor etter planetenes tidlige historie.
Lag som i en planet
Nedbrytning av aluminium-26 varmet tidlig Vesta opp til et hav av magma. Jern og nikkel sank, mens lettere silikater steg. Dawns gravitasjonsmålinger støtter en metallkjerne med diameter på omtrent 220 kilometer under en olivinrik mantel og basaltskorpe — en helt annen oppbygning enn en udifferensiert steinhaug.
Rheasilvia: nær ved å knuse Vesta
Nedslagsbassenget Rheasilvia ved sørpolen er omtrent 500 kilometer bredt og 19 kilometer dypt, nesten like bredt som hele Vesta. Fjellet i midten reiser seg mer enn 20 kilometer over bunnen. Under ligger det eldre Veneneia-bassenget, rundt 400 kilometer bredt. Det nyere sammenstøtet for omtrent én milliard år siden slynget ut rundt én prosent av Vestas masse og dannet Vesta-familien av asteroider, men hovedlegemet holdt sammen.
Har vi holdt biter av Vesta?
Noen fragmenter fra sammenstøt kom inn i resonante baner som førte mot jorden. De fleste HED-meteoritter — howarditter, eukritter og diogenitter — forbindes med Vesta, og mer enn tusen prøver har fått navn. De representerer henholdsvis blandet nedslagsmateriale, basaltskorpe og dypere bergarter. Spektrale sammenligninger antydet forbindelsen før Dawn styrket den: Laboratorier hadde allerede deler av denne verdenen.
Dawns besøk
Dawn ble skutt opp i september 2007 og gikk inn i bane rundt Vesta 16. juli 2011 som det første romfartøyet i bane rundt et legeme i hovedbeltet. I løpet av fjorten måneder senket sonden banen til rundt 210 kilometer, kartla hele kloden, sendte tilbake titusenvis av bilder og undersøkte kjernen og forbindelsen til meteorittene. Den forlot Vesta med kurs for Ceres 5. september 2012.
.jpg?uselang=nb){kind=link}