Haumea: Rotasjon som strekker en klode
Denne uvanlige dvergplaneten i Kuiperbeltet roterer på omtrent 3,9 timer og er strukket til en treakset ellipsoide. Den har en smal ring, to måner oppkalt etter døtrene til en hawaiisk gudinne og en overflate dominert av krystallinsk vannis.
Kort fortalt
- Lengste diameter
- Omtrent 2 322 km
- Avstand fra solen
- Omtrent 43 AE
- Omløpstid
- Omtrent 284 år
Haumea roterer som en deig som dreies raskt og strekkes til en langstrakt form på under fire timer. Dvergplaneten i Kuiperbeltet bruker omtrent 284 år rundt solen og har en smal ring og to måner.
Rask rotasjon
Lysvariasjoner viser en rotasjonstid på omtrent 3,9 timer, uvanlig raskt for et så stort legeme. Den lengste dimensjonen er rundt 2 300 kilometer, omtrent dobbelt så lang som den korteste. Dag og natt kan dermed vare bare rundt to timer hver.
Form og indre
En stjerneokkultasjon i 2017 målte omtrentlige akser på 2 322 × 1 704 × 1 138 kilometer. Haumea er anerkjent som dvergplanet, men nøyaktig størrelse, tetthet og likevektstilstand forskes det fortsatt på.
Hvorfor blir den ikke revet i stykker?
Tyngdekraften holder fortsatt materialet sammen selv om rotasjonen trekker utover ved ekvator. Resultatet er en langstrakt form, ikke full oppbryting. En tetthet rundt 1,9 g/cm³ peker mot et tett, steinete indre under et tynnere ytre lag av is, ikke en ren iskule.
En ring og to måner
Den samme okkultasjonen i 2017 avslørte en lyssvak ring rundt 70 kilometer bred med radius omtrent 2 287 kilometer — den første bekreftede ringen rundt et transneptunsk objekt. Hiʻiaka, den større ytre månen, er rundt 310 kilometer bred; den indre Namaka omtrent 170 kilometer.
Oppkalt etter en hawaiisk gudinne
Mike Browns team oppdaget objektet i 2004; José Luis Ortiz’ team meldte også om observasjoner fra 2003, noe som utløste en oppdagelsesstrid. I september 2008 fikk det formelt navn og status som dvergplanet.
Haumea er en hawaiisk fruktbarhetsgudinne hvis barn kom fra kroppen hennes — en passende forbindelse til månene og fragmentene som antas å stamme fra denne verdenen. Månene bærer navnene til døtrene hennes.
Lys krystallinsk is
En albedo rundt 0,8 og spektrene viser mye krystallinsk vannis. Stråling burde gradvis gjøre slik is uordnet, så at den fortsatt finnes kan tyde på fornyelse av overflaten eller en annen mekanisme som ennå ikke er avklart. Et mørkere rødt område gir enda et spørsmål.
En kollisjonsfamilie
Et stort gammelt sammenstøt kan knytte sammen den raske rotasjonen, langstrakte formen, månene, ringen og isoverflaten. Utkastede fragmenter dannet en familie i beslektede baner med de samme særegne spektrene av krystallinsk vannis. Likhetene er bevis for felles opphav, men detaljene i dannelsen undersøkes fortsatt.
