Pluto: Ikke lenger planet, men full av overraskelser
Pluto var en gang den niende planeten, men ble klassifisert som dvergplanet i 2006. New Horizons fant aktiv geologi i 2015: hjerteformede sletter av nitrogenis, fjell av vannis og muligens et hav under isskorpen.
Kort fortalt
- Diameter
- Omtrent 2 377 km
- Avstand fra solen
- Omtrent 5,9 milliarder km (30–49 AE)
- Omløpstid
- Omtrent 248 jordår
På Pluto er sollyset svakt selv midt på dagen, men nitrogenis kan likevel flyte langsomt under føttene. Dvergplaneten er omtrent 2 377 kilometer bred, ligger i gjennomsnitt rundt 5,9 milliarder kilometer fra solen og har overflatetemperaturer nær −229 °C. Den tidligere niende planeten er nå den best kjente dvergplaneten.
Fra planet til dvergplanet
Clyde Tombaugh oppdaget Pluto i 1930 ved å sammenligne fotografier fra Lowell Observatory. Den lille massen og den skrå, elliptiske banen gjorde objektet uvanlig. Oppdagelsen av den mer massive Eris skjerpet diskusjonen om definisjoner. I august 2006 krevde Den internasjonale astronomiske unionen at en planet går rundt solen, er tilnærmet rund og har ryddet sitt baneområde. Pluto deler området med andre legemer i Kuiperbeltet og ble klassifisert som dvergplanet.
New Horizons’ lange reise
14. juli 2015 passerte New Horizons omtrent 12 500 kilometer over Pluto med en fart på rundt 14 kilometer i sekundet. Sonden ble skutt opp i januar 2006 og reiste i ni og et halvt år og nesten fem milliarder kilometer for noen få timer med nærobservasjoner.
Et uklart punkt i teleskopet ble til en verden med fjell av vannis, unge sletter og lagdelt blå dis. Det tok mer enn ett år å overføre alle dataene.
Sputnik Planitia: Plutos hjerte
Den vestlige delen av det hjerteformede Tombaugh Regio er Sputnik Planitia, en slette av nitrogenis som er rundt 1 000 kilometer bred.
Mangelen på kratere viser at overflaten er ung. Mangekantede celler som er flere titalls kilometer brede, avslører langsom konveksjon i fast nitrogenis: Varmere is stiger og kjøligere materiale synker og holder overflaten aktiv til tross for den ekstreme kulden.
Steinsentrum og isskall
En tetthet på rundt 1,86 gram per kubikkcentimeter tyder på en blanding av stein og is. Modellene inneholder en silikatkjerne rundt 1 700 kilometer bred under tykk vannis, med tynne lag av nitrogen- og metanrim på overflaten. Masseavvik under Sputnik Planitia gir spor etter tettere materiale under skallet.
Kan et hav overleve?
Et hav av flytende vann kan bidra til å forklare massefordelingen under Sputnik Planitia og sprekkene i overflaten, som tyder på utvidelse snarere enn bare sammentrekning. Et slikt hav er fortsatt en hypotese, men ville vise at flytende miljøer kan bestå helt i utkanten av solsystemet.
Charon og de mindre månene
Charon er rundt 1 212 kilometer bred, omtrent halvparten av Plutos diameter. Det felles massesentrumet ligger utenfor Pluto, slik at paret ligner et dobbeltsystem. Charon har store kløfter og forholdsvis ungt terreng. Nix, Hydra, Kerberos og Styx er langt mindre ledsagere.
Hvordan er solen og døgnet?
Solen ser ut som et strålende punkt, men kaster fortsatt skygger. Pluto roterer på omtrent 6,4 jorddøgn og i motsatt retning av jorden. Gjensidig bundet rotasjon holder Charon omtrent samme sted på himmelen over den vendte siden. Tynn luft, frosne flyktige stoffer og streng kulde krever langt mer enn vinterklær.
En uvanlig bane
Plutos gjennomsnittsavstand er rundt 39,5 astronomiske enheter, og omløpet tar 248 år. Fra 1979 til 1999 var Pluto nærmere solen enn Neptun. New Horizons fortsatte til Arrokoth i 2019 og gjennomførte den fjerneste nærpasseringen av et legeme til nå; Voyager 1 har fortsatt rekorden som det fjerneste menneskeskapte fartøyet.
.jpg?uselang=nb){kind=link}
