Romteleskopet Hubble (HST)
Hubble er et amerikansk-europeisk romteleskop fra NASA og ESA, skutt opp i 1990 for å observere stjerner, galakser og det fjerne universet over jordens atmosfære. Astronauter besøkte teleskopet fem ganger for å reparere og oppgradere det, slik at samme observatorium fikk nye evner over tid.
Kort fortalt
- Operatør
- NASA / Space Telescope Science Institute / ESA
- Siden
- 1990
- Formål
- Astronomi i ultrafiolett, synlig og nær-infrarødt lys for studier av stjerner, galakser og universets utvikling
Hva kan et romteleskop på størrelse med en skolebuss se? I mer enn tre tiår har Hubble vist oss nyfødte stjerner, fjerne galakser og skiftende stormer på Jupiter.
Teleskopet ble bygd i samarbeid mellom NASA og ESA og er oppkalt etter Edwin Hubble. Det ble skutt opp med romfergen Discovery 24. april 1990 og går nå i lav jordbane, omtrent 540 kilometer over bakken.
Hvorfor plassere et teleskop i verdensrommet?
Uro i atmosfæren får stjernelyset til å flimre, og atmosfæren stanser deler av den ultrafiolette og infrarøde strålingen. Over atmosfæren kan Hubble ta skarpere og mer stabile bilder uten forstyrrelser fra skyer.
Hovedspeilet på 2,4 meter samler inn ultrafiolett, synlig og nærinfrarødt lys. NASA Goddard driver teleskopet, mens Space Telescope Science Institute planlegger observasjonene og behandler dataene.
Hva har Hubble fotografert?
Hubble undersøker vær på planetene, hvordan stjerner blir født og dør, avstander til galakser og stoff som beveger seg rundt sorte hull. Lange eksponeringer samler sakte inn svakt lys; dette er noe helt annet enn et vanlig øyeblikksbilde.
I 1995 fotograferte teleskopet Skapelsens søyler, kalde skyer av gass og støv der nye stjerner dannes i Ørnetåken, M16. Samme år rettet forskerne Hubble mot en tilsynelatende tom del av himmelen i omkring ti døgn. Resultatet, Hubble Deep Field, avdekket tusenvis av fjerne galakser.
Er fargene i Hubble-bildene ekte?
Noen bilder ligner det øyet ville ha sett. I andre får ulike bølgelengder tildelt bestemte farger. På samme måte som i et temperaturkart gjør dette gasser, temperaturforskjeller og strukturer synlige; fargene er valgt for å formidle målinger, ikke tilfeldig pynt.
Korrigerende optikk reddet teleskopet
Etter oppskytingen viste det seg at en sfærisk feil i hovedspeilet gjorde bildene mer uskarpe enn ventet. I 1993 monterte astronauter det korrigerende optikksystemet COSTAR og nye instrumenter med innebygd korreksjon. Fram til 2009 hadde fem serviceferder med romfergen reparert og fornyet observatoriet flere ganger.
.jpg?uselang=nb){kind=link}
